Kasinoer i Las Vegas 
 der drømmen
 leves ut











Tekst og foto: Reisejournalist/Per Henriksen

Las Vegas, hørt navnet på den byen før? Ja, hvem har ikke det. Byen som har røtter helt tilbake til 1829, men den gang kun et stoppested for å fylle på mer vann før videre ferd i ørkenen her mellom California, Arizona og Nevada. En ikke altfor stor elv – Las Vegas Wash – går gjennom området, i dag litt øst for byens sentrum.

I juli 1930 startet byggingen av Boulder Dam, senere gitt navnet Hoover Dam, noe som tiltrakk seg tusenvis av arbeidere. Har du kjørt over dammen, forstår at det var en stor jobb som skulle gjøres, med det utstyret man hadde på 1930-tallet.

Behovet for losji, handel, underholdning, og damer – det var jo mest menn som jobbet der – utviklet seg stort, og sammen med dammen kom også gamblingbyen Las Vegas, i dag 50 minutter unna på Interstate 515. Etter slitsomme dager trengte man å ha det gøy.

Den første gangen jeg kom til byen på ørkensletten, kjørende østfra etter solnedgang, kunne jeg skimte et lys langt der borte, noe som antydet at det var en ikke altfor stor by. Etter to dager, og et kasinotap på ca 6 dollar, kjente jeg byen ut og inn, og alle gater. Frokost til 75 cent 24 timer i døgnet, og med norske øyne, imponerende glorete bygninger. Det som fortsatt sitter i minnet er Pioneer Club i Freemont Street i sentrum, bygget i 1942, med en 12 meter høy lysende cowboy oppført 1952. For øvrig i sentrum var det noen kasinoer, små og store, med kortspill, rulett, blackjack, spillautomater og slotmaskiner og alt som hører til. Dette var i 1982.

Tilbake i 1995, kjente jeg igjen selve sentrum, de samme bygningene de samme kasinoene, Pioneer Club i Freemont Street og andre, men byen hadde vokst betydelig, sammen med enda flere pantelånere. Fortsatt frokost 24 timer, men nå til 99 cent. Kastet ut av et kasino ble jeg også. Jeg hadde med sønnen min, 4 år og selvstendig som han alltid har vært, kom han seg inn på et kasino og begynte å dra i spakene på spillemaskiner. Det var da vi fikk klar beskjed om å forsvinne ut.

De to siste gangene jeg var i Las Vegas, i 2005 og 2016, og igjen kom kjørende østfra i mørket, da var det ikke kun et lite lys som viste veien til en småby. Om lyset fra byen kan sees fra verdensrommet, vil ikke forundre meg. Langt, langt der borte skinte et ekte fata morgana som bare Las Vegas kan gjøre. Byen hadde vokst til en storby. En amerikansk storby. Bråkjekk som jeg var fra den første gangen 23 år tidligere, at denne byen kunne jeg ut og inn, så tok jeg så feil, så feil.

Tre dager i Las Vegas denne gangen, og jeg kjørte meg bort om igjen og om igjen. Jeg har kjørt bil i New York, San Francisco, Los Angeles og mange andre USA-storbyer, men jeg gikk surr i Las Vegas.

Det gamle, lille sentrum med Pioneer Club var der fortsatt, men så mest ut som et museum, sammenlignet med alle hotellene og gamblinghallene som nå strekker seg utover. Berømte Caesars Palace, tradisjonelle Golden Nugget som også skryter av å ha verdens største suvernirbutikk, Bally’s, The Venetian Resort Hotel & Casino, Mandalay Bay Resort and Casino, Paris Las Vegas, Monte Carlo, The Mirage, Planet Hollywood Resort & Casino, Treasure Island Hotel & Casino med sin gratis forestilling ut mot gaten hvor sjørøvere kommer seilende på et skip i full størrelse, angriper en kulisseby og blir senket. Ja, hele skipet senkes i ”havet”. Flere ganger om dagen. Borte blir det, mens piratene hopper fra master og dekk skriker og ”drukner”. Underholdning på amerikansk med full Hollywood-effekt. Over alt i Las Vegas er det bygget på moro, natteliv og gambling. Og frokost 24 timer i døgnet, til 1.99 US dollar.

Gøy? Jepp. Absolutt moro å oppleve Las Vegas. Og så vant jeg 15 dollar denne gangen. Men selvsagt så håpet jeg på mer, mye mer. Bedre lykke neste gang. Jeg er tilbake i Las Vegas i juni 2016, i følge min egen reiseplan. Kanskje jeg satser noen kroner igjen og håper på den store lykken.

Bare så synd at Pioneer Club ikke lenger eksisterer som kasino. Dette ble nedlagt i 2005, like etter at jeg var der sist. Håper ikke at det var min skyld, men at det er fordi de store har overtatt.

Trøsten er at cowboyen som begynte sin lysende karriere i 1952, skinner fortsatt i Freemont Street, i sentrum av spillebyen i Nevada. Historisk beskyttet av Las Vegas Chamber of Commerce.

USA er et spennende land å reise rundt i, mangfoldig, fargerikt og gjestfritt. 




Reiselivsjournalist
Et kurs for deg som liker å reise - og skrive